Standarder og merkinger

Forordning (EU) 2016/425 PVU-forordningen

Europeiske standarder for personlig verneutstyr er utviklet for å harmonisere nasjonale regler mellom landene i Europa. Målet er å sikre et felles sikkerhetsnivå og gjøre det enklere og bruke riktig verneutstyr på tvers av landegrenser.

Tidligere ble de overordnede prinsippene for helse og sikkerhet på arbeidsplassen regulert gjennom
Rådsdirektiv 89/391/EØF. Dette direktivet fastsatte generelle krav til arbeidsgivere om å sørge for et sikkert arbeidsmiljø og å stille nødvendig verneutstyr til disposisjon for ansatte.

I dag er kravene til personlig verneutstyr i stor grad regulert gjennom Forordning (EU) 2016/425 (PVU-forordningen). Denne forordningen erstattet det tidligere PPE-direktivet (89/686/EØF) og fastsetter detaljerte regler for design, produksjon, testing og markedsføring av personlig verneutstyr i EU/EØS. Regelverket stiller også tydelige krav til produsenter og leverandører, slik at arbeidsgivere kan ha tillit til at produktene oppfyller nødvendige sikkerhetsstandarder.

Kategorisering av verneutstyr

Verneutstyr klassifiseres i tre kategorier basert på hvilke risikonivå de er konstruert for å beskytte mot. Denne inndelingen gjør det mulig å tilpasse kravene til testing, sertifisering og kvalitetskontroll etter hvor alvorlig risikoen er:

Kategori I Minimal risiko
Gjelder verneutstyr som beskytter mot enkle eller lavrisiko påvirkninger.

Kategori II Middels risiko
Omfatter verneutstyr som beskytter mot farer som ikke faller inn under kategori I eller III.

Kategori III Høy risiko
Gjelder verneutstyr som skal beskytte mot alvorlige farer som kan føre til permanente skader eller livstruende situasjoner, for eksempel eksponering for kjemikalier.

Samsvarserklæring

For verneutstyr i alle kategorier skal det foreligge en EU-samsvarserklæring. Dette dokumentet bekrefter at produktet oppfyller kravene i gjeldende regelverk og relevante standarder.

EN ISO 21420 Generelle krav til vernehansker

Standarden EN ISO 21420:2020 er den overordnede standarden som gjelder for alle typer vernehansker. Den erstatter den tidligere standarden EN 420:2003+A1:2009, og er nå harmonisert med ISO slik at den kan benyttes som en internasjonal standard. Standarden beskriver grunnleggende krav som gjelder for vernehansker, blant annet utforming og konstruksjon, uskadelighet og helsemessig sikkerhet, instruksjoner for rengjøring og vedlikehold, komfort og ergonomi, funksjon og ytelse, samt merking og brukerrelatert informasjon. Alle vernehansker som leveres av Handi AS skal oppfylle disse generelle kravene i tillegg til eventuelle spesifikke produktstandarder.

Design og konstruksjon
Hanskens utforming skal gjøre det mulig for brukeren å utføre normale arbeidsoppgaver uten unødige begrensninger, samtidig som nødvendig beskyttelse opprettholdes for det aktuelle bruksområdet. EN ISO 21420:2020 angir ikke krav til minimumslengde på hansker. Enkelte spesialstandarder kan imidlertid ha egne krav til lengde, for eksempel standarder som gjelder sveisehansker (EN 12477:2001).

Størrelser og målemetode
Størrelsen på vernehansker fastsettes i henhold til et standardisert system basert på håndens omkrets og lengde.

Dette systemet sikrer at hanskene gir god passform og tilstrekkelig komfort under bruk.

Krav til materialers uskadelighet
EN ISO 21420:2020 stiller strenge krav til materialenes helsemessige sikkerhet. Hensikten er å sikre at vernehansker ikke utgjør en risiko for brukerens helse eller hygiene.

Følgende grenseverdier gjelder:
– Krom VI: Maksimalt 3,0 mg/kg i skinnhanske
– Nikkelfrigjøring: Mindre enn 0,5 μg/cm2 per uke fra metallkomponenter i langvarig hudkontakt
– pH-verdi: Skal ligge mellom 3,5 og 9,5
– Azofargestoffer: Maksimalt 30 mg/kg for hvert aromatiske amin i tekstiler eller farget skinn
– DMFa (dimetylformamid): Maksimalt 1000 mg/kg (1% vekt/vekt) i materialer som inneholder polyuretan (PU)
– Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Mindre enn 1 mg/kg i gummi eller plast som kommer i direkte kontakt med huden

Disse kravene gjelder for alle relevante materialer som benyttes i vernehansker.

Elektrostatiske egenskaper
Ved bruk i området med eksplosjonsfare (ATEX-soner) kan hanskens elektrostatiske egenskaper være avgjørende. Testing av slike egenskaper utføres i henhold til EN 16350:2014 og testmetode EN 1149-2:1997. EN ISO 21420:2020 introduserer også et nytt piktogram som kan benyttes på hansker som oppfyller kravene i EN 16350:2014. Dette indikerer at hansken er egnet for bruk i miljøer med eksplosive atmosfærer.

Fingerfølsomhet
Standarden vurderer også hvor godt brukeren kan håndtere små objekter med hansken på. Dette testes ved å plukke opp pinner med ulike diametere.

Høyere ytelsesnivå betyr bedre fingerfølsomhet.

Merking av vernehansker
Hver hanske skal være tydelig merket med produsentens navn, produktnavn eller hanskebetegnelse og størrelse, samt piktogrammer for relevante standarder, inkludert referanse- og ytelsesnivåer. I tillegg skal produksjonsdato og eventuell utløpsdato angis, hvor utløpsdato merkes med et timeglass-symbol. Dersom merkingen ikke kan plasseres direkte på hansken, skal informasjon fremgå av den første emballasjen.

Informasjon om brukerveiledning
Brukerveiledningen som følger med vernehansker skal inneholde navn og adresse til produsent eller autorisert representant, produktbetegnelse og tilgjengelige størrelser. Den skal også beskrive tiltenkt bruksområde med henvisning til relevante standarder, samt inkludere piktogrammer for gjeldende standarder og tilhørende ytelsesnivåer. Videre skal den inneholde piktogrammer som viser PPE-kategori (Kategori I, II eller III) og CE-merking. I tillegg skal brukerveiledningen gi instruksjoner for vedlikehold og oppbevaring, beskrive bruksbegrensninger og anbefalinger, oppgi navn og adresse til det tekniske kontrollorganet som har sertifisert produktet, samt inkludere eventuelle nødvendige advarsler.

EN ISO 374 Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer

Standarden EN ISO 374 beskriver krav og testmetoder for vernehansker som skal beskytte mot farlige kjemikalier, mikroorganismer eller begge deler. Den oppdaterte standarden gir mer detaljert informasjon om hanskers beskyttende egenskaper, slik at brukere og arbeidsgivere lettere kan vurdere hvilket beskyttelsesnivå som er nødvendig i ulike arbeidssituasjoner. Standarden består av fem separate deler, der hver del dekker ulike aspekter ved kjemisk og biologisk beskyttelse.

For å oppfylle kravene i standarden må hanskene også tilfredsstille de generelle kravene til vernehansker i EN ISO 21420:2020.

Del 1 Terminologi og ytelseskrav for kjemikaliebeskyttelse
EN ISO 374-1:2016+A1:2018 gjelder hansker som er utviklet for å beskytte brukeren mot kjemiske farer. Standarden definerer blant annet terminologi, krav til ytelse, symboler og piktogrammer, krav til merking, samt informasjon og advarsler i brukerveiledningen. Tidligere var det krav om testing i henhold til EN 388 for enkelte hansker, men dette er ikke lenger obligatorisk. Hansker må imidlertid oppfylle de generelle kravene i EN ISO 21420:2020.

Del 2 Motstand mot gjennomtrengning (penetrasjon)
Gjennomtrengning (penetrasjon) innebærer at væske eller luft passerer gjennom porer, små hull, sømmer eller andre materialfeil i hansken.

Standarden EN 374-2:2014 beskriver to testmetoder:

Luftlekkasjetest: Hansken fylles med luft og senkes i vann. Eventuelle lekkasjer oppdages ved at det dannes luftbobler.

Vannlekkasjetest: Hansken fylles med vann. Eventuelle lekkasjer registreres dersom det oppstår vanndråper på utsiden. Det testes stikkprøver fra hvert produksjonsparti. Resultatet vurderes etter et akseptabelt kvalitetsnivå (AQL = Acceptable Quality Level).

Del 3 Molekylær gjennomtrengning (permeasjon)
Permeasjon beskriver prosessen der kjemikalier trenger gjennom et materiale på molekylært nivå. Dette skjer i tre trinn: Molekylene absorberes i materialet, de sprer seg gjennom materialet via diffusjon, og de kommer ut på innsiden av hansken. Prosessen kan skje uten synlige endringer i materialer, noe som betyr at hansken kan se intakt ut selv om beskyttelsen er redusert. Den tidligere teststandarden EN 374-3:2003 er erstattet med EN 16523-1:2015+A1:2018.

Gjennombruddstid:
Tiden fra kjemikalien kommer i kontakt med utsiden av materialet til den registreres på innsiden kalles gjennombruddstid. I laboratoriet bestemmes dette ved hjelp av en normalisert permeasjonsrate:

1 mikrogram per cm2 per minutt (1μg/cm2/min)

Tiden frem til denne raten oppnås kalles normalisert gjennombruddstid, og det er denne verdien som brukes til å klassifisere hanskens beskyttelsesnivå.

VIKTIG ADVARSEL Testresultater fra permeasjonstester gir kun en indikasjon på hvor raskt et kjemikalie kan trenge gjennom materialet. I praktisk bruk kan flere faktorer påvirke resultatet: – Temperatur – Mekanisk belastning – Strekk i materialet – Slitasje – Kjemisk nedbrytning Arbeidsgivere og brukere må derfor selv vurdere hvor lenge hansken kan brukes i en konkret arbeidssituasjon. Det er også viktig å merke seg at gjennomtrengning kan fortsette selv etter en kort kontakt mellom hansken og kjemikalien. Gjennombruddstiden bør derfor regnes fra første kontakt mellom kjemikaliet og hanskens overflate.

Klassifisering av kjemikaliebeskyttelse (Type A, B og C)
EN ISO 374-1:2016+A1:2018 inneholder en liste over 18 testkjemikalier (seks flere enn i tidligere standard EN 374:2003):

Basert på permeasjonstestene deles kjemikaliehansker inn i tre typer:

For å bli sertifisert etter standarden må en hanske minst oppfylle kravene til Type C.

Som et minimum skal kodebokstavene for det nødvendige antallet relevante listekjemikalier for den aktuelle typen oppgis under piktogrammet for EN 374-1:2016+A1:2018:

Hanskene kan også testes mot kjemikalier som ikke er oppført på listen, samt mot kjemikalieblandinger. Resultatene fra slike tester kan i tillegg inkluderes i brukerveiledningen, sammen med resultatene for kjemikaliene på listen.

Del 4 Motstand mot kjemisk nedbrytning (degradasjon)
Degradasjon innebærer at et materiale får forringende fysiske egenskaper etter kontakt med kjemikalier. Standarden EN 374-4:2013 beskriver metoder for å vurdere slik nedbrytning.

Del 5 Beskyttelse mot mikroorganismer
Standarden EN ISO 374-5:2016 gjelder hansker som skal beskytte mot mikroorganismer. Standarden dekker terminologi, ytelseskrav, symboler og merking, samt informasjon i brukerveiledningen. Hansker må også oppfylle de generelle kravene i EN ISO 21420:2020. Tidligere standard vurderte kun beskyttelse mot bakterier og sopp. Den oppdaterte versjonen inkluderer også virus.

Krav til testing
For å kunne hevde beskyttelse mot bakterier og sopp må hansken: – bestå penetrasjonstesten i EN 374-2:2014. For å kunne hevde beskyttelse mot virus må hansken i tillegg beså testen i: – ISO 16604:2004, testprosedyre B. Denne testen simulerer penetrasjon av virus gjennom materialet.

EN 407 Vernehansker mot varme og ild

Standarden EN 407:2020 angir krav til vernehansker som skal beskytte mot varme og/eller flammer. Den beskriver hvordan hanskers termiske egenskaper testes og klassifiseres. Beskyttelsesnivået vises ved hjelp av et piktogram med seks bokstaver (A-F), hvor hver bokstav representerer en bestemt type varmepåvirkning. Hver egenskap gis et nivå fra 0 til 4. Dersom en test ikke er gjennomført eller ikke er relevant, angis dette med X. Høyere ytelsesnivå betyr bedre beskyttelse.

For å kunne klassifiseres etter EN 407:2020 må hanskene i tillegg oppnå minst nivå 1 for slitasje- og rivemotstand i henhold til EN 388:2016+A1:2018

Piktogram og testparametere

A Motstand mot begrenset flammespredning
Denne testen måler hvor lenge materialet fortsetter å brenne og gløde etter at det har vært eksponert for flammer.

B Motstand mot kontaktvarme
Denne testen vurderer hvor godt hansken beskytter ved direkte kontakt med varme overflater.

C Motstand mot konveksjonsvarme
Denne testen måler hanskens evne til å forsinke varmeoverføring fra flammer.

D Motstand mot strålevarme
Denne testen vurdere hvor godt hansken beskytter mot varme fra en strålingskilde, for eksempel infrarød varme.

E Motstand mot dråpesøl av smeltet metall
Denne testen måler hvor mange dråper smeltet metall som kreves for å øke temperaturen i materialet til 40 °C.

F Motstand mot sprut av større mengder smeltet metall
Denne testen vurderer hvor godt hansken beskytter mot større mengder flytende metall.

EN 511 Vernehansker mot kulde

Standarden EN 511:2006 beskriver krav og testmetoder for vernehansker som skal beskytte mot kulde, enten fra lave omgivelsestemperaturer eller kontakt med kalde overflater. Beskyttelsesnivået (ytelsesnivået) angis ved et piktogram med tre bokstaver (A-C), hvor hver bokstav representerer en spesifikk egenskap. Hver egenskap vurderes separat og gis et nivå som angir hvor god beskyttelse hansken gir. Dersom en test ikke er gjennomført eller ikke er relevant, angis dette med X. Høyere ytelsesnivå betyr bedre beskyttelse.

Piktogram og testparametere

A Motstand mot konveksjonskulde
Denne testen vurderer hanskens evne til å isolere mot kulde fra omgivelsene (konveksjonskulde).

TR = Termisk isolasjon

B Motstand mot kontaktkulde
Denne testen måler hvor godt hanskematerialet beskytter ved direkte kontakt med kalde gjenstander.

R = Termisk motstand

C Motstand mot vanngjennomtrengning
Denne testen vurdere hanskens evne til å holde vann ute, noe som er avgjørende for å opprettholde varmeisolasjon i kalde og fuktige miljøer.

EN 12477 Vernehansker for sveising

Standarden EN 12477:2001 gjelder vernehansker som benyttes ved manuell sveising, termisk skjæring og relaterte arbeidsprosesser. Formålet er å sikre at hanskene gir tilstrekkelig beskyttelse mot både mekaniske og termiske risikoer som oppstår under slikt arbeid. Standarden bygger på og henviser til krav i: EN ISO 21420:2020, EN 388:2016+A1:2018 og EN 407:2020.

Generelle krav og lengder
Sveisehansker skal oppfylle de generelle kravene i standarden EN ISO 21420:2020, men EN 12477:2001 stiller egne minimumskrav til lengde:

To typer sveisehansker
Standarden deler sveisehansker inn i to kategorier, basert på balansen mellom beskyttelse og fingerfølsomhet:

Type A Høy beskyttelse
Denne typen hansker gir bedre beskyttelse mot varme og mekanisk påvirkning, men har lavere fingerfølsomhet. De egner seg derfor godt til de fleste sveiseoperasjoner, men er mindre egnet for presisjonsarbeid som TIG-sveising.

Type B Høy bevegelighet
Denne typen hansker gir bedre fingerfølsomhet og kontroll, men har samtidig et lavere beskyttelsesnivå. De egner seg derfor spesielt godt til presisjonsarbeid, som for eksempel TIG-sveising (Wolfram Inert Gas).

Minimumskrav til ytelse

EN ISO 10819 Vibrasjonsdempende vernehansker

Standarden EN ISO 10819:2013+A2:2022 er en internasjonal standard for vibrasjonsdempende vernehansker. Den angir krav og testmetoder for å måle hvor godt hansker reduserer vibrasjoner for håndholdt verktøy, og har som mål å redusere risikoen for hånd-arm-vibrasjonssyndrom (HAVS). Standarden gjelder spesielt vibrasjonsoverføring i hanskens håndflate.

IEC 60903 Elektrisk isolerende vernehansker

Standarden IEC 60903:2014 er en internasjonal standard for elektrisk isolerende hansker som brukes for å beskytte mot elektrisk støt ved arbeid på eller nær spenningsførende anlegg. Standarden gjelder både rene isolasjonshansker og såkalte kompositt-hansker med kombinert mekanisk beskyttelse. Hanskene testes hovedsakelig for elektrisk isolasjonsevne ved høyspenningstester, samt visuell og fysisk kontroll for feil som sprekker, hull eller materialskader. I tillegg utføres rutinekontroller før bruk, som strekk- og lufttest for å avdekke lekkasjer. Standarden stiller også krav til klassifisering etter spenningsnivå, lengde og tykkelse. Riktig bruk og oppbevaring er avgjørende for sikkerheten. Hanskene skal oppbevares tørt, mørkt og uten mekanisk belastning, og beskyttes mot kjemikalier, olje og UV-lys. Før hver bruk skal de inspiseres for skader, og de skal ikke brukes dersom de er eldre enn anbefalt brukstid eller viser tegn til slitasje. Regelmessig utskifting og kontroll er påkrevd.

For å opprettholde beskyttelsen må hanskene brukes sammen med annet egnet verneutstyr ved behov, og alltid håndteres og vedlikeholdes i henhold til standardens krav.

EN 421 Vernehansker mot ioniserende stråling og radioaktiv forurensning

Standarden EN 421:2010 angir krav og testmetoder for vernehansker som skal beskytte mot ioniserende stråling og radioaktiv forurensning. Standarden gjelder hansker som beskytter hånd, arm og eventuelt skulder. Standarden skiller mellom to hovedtyper beskyttelse: beskyttelse mot ioniserende stråling og beskyttelse mot radioaktiv forurensning. For beskyttelse mot forurensning stilles det krav om at hansken er tett (væsketett) og består penetrasjonstester i henhold til EN 374. Dette sikrer at radioaktive partikler ikke trenger gjennom. Testingen omfatter blant annet kontroll av tetthet, materialets motstand mot gjennomtrengning, vurdering av materialets evne til å dempe ioniserende stråling (for eksempel ved bruk av bly eller andre tunge materialer).

Standarden gjelder ikke beskyttelse mot røntgenstråling.

EN 1082 Vernehansker mot kutt og stikk

Standarden EN 1082 angir krav til vernehansker og armbeskyttere som beskytter mot kutt og stikk fra håndkniver. Den brukes spesielt i næringer som kjøtt-, fiske- og næringsmiddelindustrien. Standarden dekker blant annet krav til materialer, kutt- og penetrasjonsmotstand, ergonomi, festesystemer, vekt, merking og brukerveiledning. Den er delt inn i tre deler avhengig av materiale og beskyttelsesnivå:

Forordning (EU) 1935/2004 Krav til kontakt med næringsmidler

Krav til materialer som kommer i kontakt med næringsmidler er regulert gjennom Forordning (EU) 1935/2004. Denne stiller strenge krav om at verneutstyr brukt i næringsmiddelindustrien skal være trygge, ikke avgi skadelige stoffer og ikke påvirke maten negativt. For å dokumentere dette benyttes blant annet teststandarden EN 1186, som måler migrasjon av stoffer fra materialet til næringsmidler og EN 13130, som måler migrasjon av spesifikke kjemikalier. Hovedrisikoen er at hanskemateriale kan avgi kjemiske stoffer til maten. Dette kan utgjøre en helserisiko, endre matens sammensetning eller påvirke smak, lukt og utseende. Risikoen er særlig relevant ved direkte kontakt med mat eller drikkevann. Det er også viktig å skille mellom hansker godkjent for alle typer mat og hansker som kun er godkjent for ikke-fettholdig mat. Fettholdig mat kan øke migrasjonen av stoffer fra materialet, og stiller derfor strengere krav til hansken.